| A dominant theme in One Hundred Years of Solitude is the inevitable and inescapable repetition of history in Macondo. |
Et dominerende tema i Hundre års ensomhet er den uungåelige og unektelige gjentagelsen i Macondos historie. |
| The protagonists are controlled by their pasts and the complexity of time. |
Hovedpersonene er kontrollert av deres fortider og av tidens kompleksitet. |
| Throughout the novel the characters are visited by ghosts. |
Igjennom romanen får Karaktererene besøk av spøkelser. |
| "The ghosts are symbols of the past and the haunting nature it has over Macondo. The ghosts and the displaced repetition that they evoke are, in fact, firmly grounded in the particular development of Latin American history". |
"Spøkelsene er symboler for fortiden og det hjemsøkende ved dens natur ovenfor Macondo. Spøkelsene og den fortrengte repetisjonen de fremkaller har en faktisk solid grunn i den partikulære utviklingen av Latinamerikansk historie." |
| "Ideological transfiguration ensured that Macondo and the Buendías always were ghosts to some extent, alienated and estranged from their own history, not only victims of the harsh reality of dependence and underdevelopment but also of the ideological illusions that haunt and reinforce such social conditions." |
"Ideologisk forvandling sørget for at Macondo og familien Buendías alltid var spøkelser til en viss grad, fremmedgjort ifra deres egen historie, ikke bare offer for den bistre virkeligheten av avhengighet og underutvikling, men også av de ideologiske illusjonene som hjemsøker og forsterker slike sosiale forhold." |
| The fate of Macondo is both doomed and predetermined from its very existence. |
Macondos skjebne er både fordømt og forutsagt helt ifra dens blotte eksistens. |
| "Fatalism is a metaphor for the particular part that ideology has played in maintaining historical dependence, by locking the interpretation of Latin American history into certain patterns that deny alternative possibilities. The narrative seemingly confirms fatalism in order to illustrate the feeling of entrapment that ideology can performatively create." |
Fatalisme er en metafor for den bestemte rollen ideologi har spilt i vedlikeholdelsen av historisk avhengighet, ved å lukke tolkningen av latinamerikansk historie inn i visse mønstre som fornekter alternative muligheter. Narrativet ser ut til å bekrefte fatalisme, for slik å kunne illustrere følelsen av fangenskap som kan, på performativt vis, skapes av ideologi. |
| García Márquez uses colours as symbols. |
García Màrquez bruker farger som symboler. |
| Yellow and gold are the most frequently used colors and they are symbols of imperialism and the Spanish Siglo de Oro. |
Gul og Gull er de oftest brukte fargene og de er symboler for imperialisme og den spanske Siglo de Oro. |
| Gold signifies a search for economic wealth, whereas yellow represents death, change, and destruction. |
Gull hentyder til en søken etter økonomisk rikdom, imens gul representerer død, endring og ødeleggelse. |
| The glass city is an image that comes to José Arcadio Buendía in a dream. |
Glass-byen er et bilde som kommer til José Arcadio Buendía i en drøm. |
| It is the reason for the location of the founding of Macondo, but it is also a symbol of the ill fate of Macondo. |
Det er grunnen til stedet hvor Macondo grunnlegges, men det er også et symbol for Macondos fæle skjebne. |
| Higgins writes that, "By the final page, however, the city of mirrors has become a city of mirages. Macondo thus represents the dream of a brave new world that America seemed to promise and that was cruelly proved illusory by the subsequent course of history." |
Higgins skriver, "Men ved siste side så er speil-byen blitt til en by av luftspeilinger. Macondo representerer dermed drømmen om en vidunderlig ny verden som amerika så ut til å love, og som historiens følgende kurs på grusomt vis viste som illusorisk." |
| Images such as the glass city and the ice factory represent how Latin America already has its history outlined and is, therefore, fated for destruction. |
Bilder som glass-byen eller is-fabrikken representerer hvordan Latinamerikas historie allerede er skissert, og dermed skjebnesdømt til ødeleggelse. |
