| A dominant theme in One Hundred Years of Solitude is the inevitable and inescapable repetition of history in Macondo. |
Et av hovedtemaene i Hundre års ensomhet, er den uunngåelige og ufravikelige gjentakelsen av Macondos historie. |
| The protagonists are controlled by their pasts and the complexity of time. |
Hovedpersonene kontrolleres av fortiden og tidens kompleksitet. |
| Throughout the novel the characters are visited by ghosts. |
I løpet av romanen besøkes karakterene av gjengangere. |
| "The ghosts are symbols of the past and the haunting nature it has over Macondo. The ghosts and the displaced repetition that they evoke are, in fact, firmly grounded in the particular development of Latin American history". |
"Gjengangerne symboliserer fortiden og den hjemsøkende makten den har over Macondo. Gjengangerne, og den fordrevne gjentakelsen de fremprovoserer, har dype røtter i den særegne utviklingen i latinamerikansk historie." |
| "Ideological transfiguration ensured that Macondo and the Buendías always were ghosts to some extent, alienated and estranged from their own history, not only victims of the harsh reality of dependence and underdevelopment but also of the ideological illusions that haunt and reinforce such social conditions." |
"Ideologiske omveltninger sørger for at Macondo og Buendiasene alltid forble gjengangere i en eller annen form; adskilt og fremmedgjort fra sin egen historie. Ikke bare offer av avhengighetens og underutviklingens brutale virkelighet, men også for den ideologiske illusjonen som hjemsøker og forsterker disse sosiale omstendighetene." |
| The fate of Macondo is both doomed and predetermined from its very existence. |
Macondos skjebne er både fordømt og forutbestemt av sin egen eksistens. |
| "Fatalism is a metaphor for the particular part that ideology has played in maintaining historical dependence, by locking the interpretation of Latin American history into certain patterns that deny alternative possibilities. The narrative seemingly confirms fatalism in order to illustrate the feeling of entrapment that ideology can performatively create." |
"Fatalisme er en metafor for den spesielle rollen ideologi har spilt i å vedlikeholde historisk avhengighet ved å låse tolkningen av latinamerikansk historie i spesifikke mønstre som fornekter andre muligheter. Fortellingen later til å bekrefte fatalismen for å kunne illustrere følelsen av fangenskap som ideologien kan skape." |
| García Márquez uses colours as symbols. |
García Márquez bruker farger som symboler. |
| Yellow and gold are the most frequently used colors and they are symbols of imperialism and the Spanish Siglo de Oro. |
Gul og gull er de hyppigst brukte fargene og symboliserer imperialisme og det spanske gullalderen. |
| Gold signifies a search for economic wealth, whereas yellow represents death, change, and destruction. |
Gull signaliserer en søken etter økonomisk velstand, mens gul representerer død, endring og ødeleggelse. |
| The glass city is an image that comes to José Arcadio Buendía in a dream. |
Glassbyen er et bilde José Arcadio Buendía ser i en drøm. |
| It is the reason for the location of the founding of Macondo, but it is also a symbol of the ill fate of Macondo. |
Det er årsaken til plasseringen av Macondos grunnleggelse, men også et symbol for Macondos vonde skjebne. |
| Higgins writes that, "By the final page, however, the city of mirrors has become a city of mirages. Macondo thus represents the dream of a brave new world that America seemed to promise and that was cruelly proved illusory by the subsequent course of history." |
Higgins skriver at, "Innen historiens slutt har speilbyen blitt en luftspeiling. Macondo representerer dermed drømmen om en vidunderlig ny verden lovet av Amerika, som grusomt nok viser seg å være en illusjon i historiens løp." |
| Images such as the glass city and the ice factory represent how Latin America already has its history outlined and is, therefore, fated for destruction. |
Slike bilder som glassbyen og isfabrikken viser hvordan Latin-Amerika allerede har historien skissert for seg og er derfor skjebnebundet til ødeleggelse. |
