The Lord of the Flies contains many examples of symbolism which Golding has incorporated to show a deeper level to the main, mostly straightforward, storyline that reveals his thoughts on the nature of humanity and evil. |
Fluenes Herre inneholder mange eksempler på symbolisme som Golding har inkorporert. Gjennom disse viser han et dypere aspekt av den forholdsvis ukompliserte hovedhandlingen og uttrykker sine tanker rundt menneskelighetens og ondskapens egenart. |
Below are some of the main symbols used in the book, but there are plenty more for you to discover yourself. |
Under finner du noen av hovedsymbolene brukt i boken, men det finnes også mange flere som du kan oppdage selv. |
Among such symbols may be included such small or natural seeming events like the coral reef, (Submarine warfare, surrounding of Britain by German U-boats?) or the "great fire", which may represent the first world war, ("We shall never commit to this savagery again"). |
Blant symbolene i romanen kan man inkludere til og med så små eller tilsynelatende naturlige elementer som korallrevet (ubåtkrigføring, Storbritannia som blir omringet av tyske ubåter?) eller den «store brannen», som kan representere første verdenskrig («Vi vil aldri binde oss til denne villskapen igjen»). |
Blood is another symbol Golding uses extensively, although what he uses it for is open to interpretation. |
Blod er et annet symbol Golding bruker i stor grad, men hva det representerer er åpent for tolkning. |
The different styles of leadership shown by Jack and Ralph symbolize democracy and dictatorship, much like as depicted in George Orwell's Animal Farm where he used pigs to symbolize the USSR's communist leaders. |
De forskjellige lederstilene vi ser hos Jack og Ralph, symboliserer demokrati og diktatur, ikke ulikt hvordan George Orwell i Kamerat Napoleon bruker griser til å symbolisere Sovjetunionens kommunistiske ledere. |
The imaginary beast that frightens all the boys stands for the primal instinct of savagery that exists within all human beings. |
Fantasimonsteret som alle guttene er redde for, står for det fundamentale villskapsinstinktet som finnes i alle mennesker. |
The boys are afraid of the beast, but only Simon reaches the realization that they fear the beast because it exists within each of them. |
Guttene er redde for monsteret, men kun Simon når en forståelse av at de frykter monsteret fordi det eksisterer i hver og en av dem. |
As the boys grow more savage, their belief in the beast grows stronger. |
Etterhvert som guttene blir mer og mer ville, blir troen deres på monsteret sterkere. |
By the end of the novel, the boys are leaving it sacrifices and treating it as a totemic god. |
Ved romanens slutt gir guttene offergaver til monsteret og behandler det som en totemgud. |
The boys’ behavior is what brings the beast into existence, so the more savagely the boys act, the more real the beast seems to become. |
Guttenes oppførsel er det som skapte monsteret, så jo mer vilt guttene oppfører seg, jo mer ekte ser monsteret ut til å bli. |
The boys "become" the beast when they kill Simon. |
Guttene «blir» monsteret når de dreper Simon. |
Golding describes the savages' behavior as animal like; the savages dropped their spears (man's tool) and "screamed, struck, bit, tore. There were no words, and no movements but the tearing of teeth and claws." |
Golding beskriver de ville guttenes oppførsel som dyrisk; de ville la fra seg spydene (menneskers redskap) og «skrek, slo, bet, rev. Der var ingen ord, og ingen handlinger unntatt riving og sliting fra tenner og klør.» |