| Methodology |
Metodologi |
| The comparative method is – together with the experimental method, the statistical method and the case study approach – one of the four fundamental scientific methods which can be used to test the validity of theoretical propositions, often with the use of empirical data i.e. to establish relationships among two or more empirical variables or concepts while all other variables are held constant. |
Sammen med den experimentelle metode, den statistiske metode og eksempelstudie er den komparative metode én av de fire grunnleggende vitenskapelige metodene som kan anvendes til å prøve gyldigheten til teoretiske påstander – ofte ved bruk av empirisk data, det vil si å etablere forhold mellom to eller fler empiriske variabler eller begreper, mens alle andre variabler forblir konstante. |
| [6] In particular, the comparative method is generally used when neither the experimental nor the statistical method can be employed: on the one hand, experiments can only rarely be conducted in political science;[7] on the other hand the statistical method implies the mathematical manipulation of quantitative data about a large number of cases, while sometimes political research must be conducted by analyzing the behavior of qualitative variables in a small number of cases. |
[6] Den komparative metoden brukes særlig i tilfeller hvor hverken den eksperimentelle eller den statistiske metoden lar seg anvende: på den ene siden kan eksperimenter sjelden bli utført innen [7] på den andre siden innbefatter den statistiske metode en matematisk manipulasjon av kvantitativ data om et stort antall tilfeller, mens statsvitenskapelig forskning er nødt til å utføres ved å analysere hvordan kvalitative variabler oppfører seg i et fåtall tilfeller. |
| [8] |
[8] |
| Comparative strategies |
Komparative fremgangsmåter |
| Two major strategies are used in comparative research. |
To sentrale fremgangsmåter tas i bruk innen komparative studier. |
| [9] |
[9] |
| Most Similar Systems Design/Mill's Method of Difference: it consists in comparing very similar cases which only differ in the dependent variable, on the assumption that this would make it easier to find those independent variables which explain the presence/absence of the dependent variable. |
Most Similar Systems Design/Mills forskjellsmetode består i å sammenlikne svært like tilfeller, som kun skiller seg ved den uavhengige variabelen. I trå med antagelsen om at denne ville gjøre det enklere å finne de uavhengige variablene som forklarer nærværet/fraværet av avhengige variabler. |
| Most Similar Systems Design, or MSSD, is very helpful since it compares similar objects, it keeps many otherwise confusing and irrelevant variables in the research constant. |
Most Similar Systems Design, eller MSSD er svært behjelpelig i og med at det sammenlikner liknende gjenstander, og holder ellers forvirrende og irrelevante variabler konstante i studiene. |
| In a basic sense, MSSD starts out with similar variables between subjects and tries to figure out why the outcome is different between the subjects. |
I enkel forstand tar MSSD utgangspunkt i liknende variabler mellom emner, og forsøker å få klarhet i hvorfor utfallet skiller seg fra emnene. |
| The main shortcoming that is said about this method is that when comparing countries, since there are such a limited number of them, all potential factors of explanation can never be kept altogether constant. |
Den viktigste mangelen, som omtales ved denne metoden, er at når en sammenlikner land, kan ikke alle potensielle forklaringsfaktorer holdes konstant, fordi det finnes et såpass begrenset antall av dem. |
| As such, despite many possibilities of variables, there are only a limited number of cases to apply them to. |
Som sådan finnes det kun et begrenset antall kasus, tross mange muligheter hva angår variabler, å anvende dem på. |
| There are two methods of applying MSSD, the first being a stricter application and the second being a more loose application. |
Det finnes to metoder for å ta i bruk MSSD, hvor den første er en mere rigorøs anvendelse og den andre er en mere løs anvendelse. |
| The stricter application implies that a researcher would choose various countries that have a number of similar variables, also called control variables, and would only different from each other by one single independent variable. |
Den strikte anvendelsen innbefatter at en forsker ville velge diverse land, som har en rekke liknende variabler – også kjent som kontrollvariabler – og ville kun skille seg fra hverandre i én uavhengig variabel.
|
| The looser application uses the same general concept, but the researcher chooses countries that have similar characteristics but those characteristics are not strictly matched to a set of control variables. |
Dess løsere anvendelsen av metoden tar i bruk det samme generelle konseptet, men forskeren velger land som har liknende karakteristika, men de kjennemerkene er ikke nøye avstemmet med et sett av kontrollvariabler. |
| Because of the complications of so many variables but not enough cases, a second method was devolved to be used in conjunction with MSSD. |
På grunn av komplikasjonene ved så mange variabler og et utilstrekkelig antall kasus er en annen metode avledet, for å brukes i lag med MSSD. |
| [10] |
[10] |
| Most Different Systems Design/Mill's Method of Similarity: it consists in comparing very different cases, all of which however have in common the same dependent variable, so that any other circumstance which is present in all the cases can be regarded as the independent variable. |
Most Different Systems Design/Mills likhetsmetode består I å sammenlikne svært forskjellige tilfeller, og alle har allikevel tilfelles den samme avhengige variabelen, slik at enhver annen omstendighet nærværende i alle tilfeller kan bli ansett som den uavhengige variabelen. |
| Most Different Systems Design, or MDSD, differs from MSSD with focus and the fact that it does not take a strict variable application. |
Most Different Systems Design, eller MDSD skiller seg fra MSSD med sitt fokus og det faktum at det ikke tar i bruk en streng anvendelse av variabler. |
| MDSD uses differences between countries instead of similarities between countries as variables because social scientists have found that differences between countries do not explain their possible similarities if they have any. |
MDSD benytter forsjkeller land imellom i stedet for likheter som variabler, fordi statsvitenskapens forskere har funnet at forskjeller mellom land ikke forklarer deres potensielle likheter, om de har noen. |
| A more basic idea of MDSD is it takes subjects with different variables within them and tries to figure out why the outcomes between them are similar in the end. |
Et enklere konsept ved MDSD er at metoden tar forsøksobjekter med forskjellige variabler ved seg, og forsøker å finne ut av hvorfor utfallene mellom dem til slutt likner hverandre. |
| When using MDSD as a comparative research method, scientists look at changing interactions between systems in countries and then after all data is collected, the results are compared between the different systems. |
Ved bruk av MDSD som en komparativ forskningsmetode ser forskere etter interaksjoner i forandring mellom systemer i land, og sammenlikner resultatene mellom de forskjellige systemene, når all data er samlet. |
| If the results obtained from this research differ between each other, the researcher must move up to the system level and switch to the MSSD method. |
Om de innsamlede data fra denne studien skiller seg fra hverandre, er forskeren nødt til å ta saken opp til et systemnivå og bytte over til MSSD-metoden. |
| When using MSSD as a comparative research approach, there is the independent and depend variable that get introduced, specifically the dependent variable being something that is common in all the research subjects and the independent variable which would be the differing characteristic between the research subjects. |
Når en tar MSSD i bruk som en komparativ forskningsmetode, blir den uavhengige og den avhengige variabelen introdusert, og særlig den avhengige variabelen, ettersom den forekommer alminnelig i alle forsøksobjektene, og den uavhengige variabelen som ville være den avvikende kjennemerke ved forsøksobjektene. |
| MSSD is more precise and strict at finding the differing point along with similarities, but MDSD does not have so many variables and only focuses on finding one similarity or difference between a wide selection of systems. |
MSSD er mere presis og rigorøs når det kommer til å finne avvikene blant alle likhetene, mens MDSD ikke har så mange variabler, og derfor fokuserer på å finne én likhet eller forskjell mellom et vidt utvalg av systemer. |
